21/06/1941

Tyskland angriper Sovjet Unionen. Mer enn fire millioner soldater fra aksemaktene deltar i angrepet.

14/10/1941

Tyske styrker når Borodino utenfor Moskva.

5/12/1941

Sovjet starter sitt motangrep ved Moskva. Tyske tropper er tvunget til å trekke seg tilbake.

7/12/1941

Japan angriper USA.

11/12/1941

Tyskland erklærer krig mot USA

7/06/1942

Slaget om Midway i Stillehavet er avsluttet med japanske tap av 4 hangarskip mot et amerikansk. Dermed er det første store frontavsnittet snudd til alliert fordel.

28/06/1942

Tyskland starter sitt angrep mot Kaukasus og mot Stalingrad. Denne gangen tillater Stalin at hans tropper trekker seg tilbake. Dermed er det ingen større omringninger som finner sted. Angrepsretningen er vellykket strategisk, for Sovjet Unionen venter et nytt angrep mot Moskva og har samlet sine reserver på dette frontavsnittet.

3/07/1942

Hitler deler sine styrker i en nordlig styrke, 6. Arme, og en sørlig styrke. Den nordlige skal i første omgang nedkjempe de sovjetiske styrkene ved Voronesj, deretter fortsette mot Stalingrad for å sikre flanken til den særlige styrken. Den sørlige fortsetter angrepet mot Rostov og oljekildene.

24/07/1942

Rostov er erobret. Det er nå ikke lengre nok for 6. Arme å omringe Stalingrad, ødelegge våpenfabrikkene i byen og blokkere Volga, men nå skal byen erobres. Hitler mener med denne ordren at fienden er på sammenbruddets rand.

21/08/1942

De første tyske troppene krysser Don på vei mot Stalingrad. Dagen etter har de den første pongtongbroen på plass. De tyske styrkene har hele tiden problemer med forsyningene pga. dårlige veier og ødelagt jernbane. Mye av forsyningene blir derfor fløyet inn.

23/08/1942

Dagen innledes med et voldsomt tysk flyangrep på Stalingrad. Store deler av byen brenner og dette er starten på å gjøre byen uframkommelig for stridsvogner. Dessverre har evakuering av sivile ikke blitt prioritert av kommunistene. 40 000 sivile blir drept i løpet av den kommende uken. De første tyske avdelingene når Volga. Dermed er en viktig sovjetisk ferdselsåre avsperret.

12/09/1942

Stalin plukker ut lederne for motangrepet og planleggingen begynner.

27/09/1942

Tyske styrker angriper industriområdet nord i byen. De håper og tror at dette er det siste angrepet og at de nå vil nedkjempe de sovjetiske styrkene. Men de oppnår verken å befeste høyde 102 eller å komme fram til Volga på noen nye steder. Den sovjetiske taktikken med å være så nær tyskerne som mulig for å forhindre bombeangrep, virker etter hensikten. Stadige sovjetiske angrep med fly og bakkestyrker om natten tar fra tyskerne nattesøvnen. På dette tidspunktet består nesten 25% av de tyske styrkene av sovjetiske borgere, som har valgt å slutte seg til fienden enten fordi de sulter og vil holde seg i live eller fordi de er antikommunister. Størsteparten av de sovjetiske fangene døde i tysk fangenskap som en følge av mishandlingen. Spesielt blant kosakkene er det mange antikommunister. Stalingrad har nå fått en politisk betydning i tillegg til den militære og industrielle. Hitler kan ikke la denne byen skli ut av hans hender uten å tape ansikt både internt og eksternt. Av denne grunnen fortsetter de meningsløse tyske angrepene både dag og natt. Tyskerne bruker stridsvogner i disse angrepene og mange av de skades eller ødelegges. Etter angrepet på Warszawa har tyske doktrine vært at stridsvogner ikke skal bli brukt i byer som har vært bombardert og ikke i byer om natten.

28/09/1942

Den sydlige delen av Stalingrad er tatt av tyskerne.

14/10/1942

Tyskerne starter et nytt stort angrep, igjen mot fabrikkene. Til stor uro for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad får de beskjed om å spare på ammunisjonen. De aner derfor at et motangrep er på gang. Hitler beordrer at verksteder og transport materiell blir sendt bakover for å redusere belastningen på den ene tysk kontrollerte jernbanelinjen til Stalingrad. Med på reisen er 150.000 hester. Dette er fornuftig løsning på de store mengder, som hestene krever i form av for, nå som vinteren står for døren, og er derfor fornuftig så lenge det er liten bevegelse av tropper og materiell, men oppstår det en krise eller en mulighet for rask framrykning, som betinger rask og effektiv transport av menn, forsyninger og artilleri, vil dette være ødeleggende for hærens effektivitet. Den tyske hæren bruker hester og jernbane til mesteparten av transporten, lastebilene er få. Det er mer urovekkende for øyeblikket, at antall syke tyske soldater stiger raskt.

15/10/1942

De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad er delt i to.

17/10/1942

Sovjet begynner å evakuere alle sivile som er nærmere fronten, hvor motangrepene skal starte, enn 25 kilometer. Dette for å kunne maskere egne styrker bedre og forhindre spionasje. Hovedkvarteret for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad er tvunget til å flytte for en siste gang. Det nye hovedkvarteret ligger mindre enn en kilometer fra frontlinjen.

30/10/1942

Det blir roligere på frontene inne i Stalingrad, begge sider har brukt opp alle sine reservestyrker.

4/11/1942

Tyskerne tvinges til retrett ved El Alamein. Dermed er det andre store frontavsnittet snudd til alliert fordel. Første var Stillehavet, sommeren 1942 etter slaget ved Midway.

7/11/1942

Stalin proklamerer at det vil bli en feiring i vår gate også. Ingen skjønner hva han mener, langt mindre hvor gleden vil oppstå, men både sovjetere og tyskere vet at det er om vinteren de sovjetiske styrkene har flest fordeler. Da har de tyske flyene store problemer med sikten og de sovjetiske soldatene og utstyret deres takler kulda bedre enn tyskernes tilsvarende.

8/11/1942

Vest-allierte styrker går i land i fransk Nord-Afrika. De allierte angriper fra både vest og øst i Afrika, dette medfører at tyskerne må overføre styrker ditt. De tyske styrkene forsynes i stor grad fra luften, siden britenes marine er så sterk i Middelhavet. Denne luftbroen er en stor belastning på Luftwaffes ressurser og mange fly går tapt.

11/11/1942

Tyskerne starter sitt siste storangrep mot Stalingrad. Tidspunktet er godt valgt, de sovjetiske styrkene inne i byen er nå praktisk talt isolert fra østsiden av Volga, siden store isflak hele tiden driver ned elva med strømmen og forhindrer båttrafikken. Kommunistenes forsyninger og evakuering av sårede må vente til elva fryser fullstendig. Noen steder ender fronten med å være bare 75 meter fra elvebredden, men kommunistene klarer fortsatt å klore seg fast. De sovjetiske forberedelsene til motangrepet har kommet langt. Tyskere og rumenere aner at noe er i ferd med å skje, men undervurderer omfanget, både fordi motstanderne er gode til å skjule styrkene, klarer å få tyskerne til å tro at det hele er forsvars forberedelser og fordi ingen tror at Sovjet har klart å få fram så store styrker og et så stort antall med stridsvogner. Dessuten er de fleste ikke i stand til å tro at Sovjet vil kunne klare å gjennomføre noe så dristig. De tyske lederne trekker derfor ikke ut sine styrker fra Stalingrad for å klargjøre de for et nytt slag på en ny front. De har også lite å sende av reelle forsterkninger til sine rumenske allierte på de nordlige og sørlige flankene. Disse mangler i første rekke antitank kanoner og en god ledelse. De sovjetiske forsvarerne deles for andre gang. Men forsvarerne føler at tyskerne nå har brukt opp sine siste krefter samt at det nå er snart full vinter og det er da de sovjetiske styrkene pleier å gå til angrep. Også Luftwaffes styrke virker sterkt svekket, siden antall tokt pr. dag fra deres side er mer enn halvert.

13/11/1942

Zhukov og Vasilevsky, de to lederne for angrepet, har sitt siste møte med Stalin i Moskva før angrepet.

18/11/1942

Ledelsen for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad får vite om offensiven gjennom telefonen.

19/11/1942

Sovjet starter angrepet i nord ved å bryte igjennom fronten, som holdes av rumenerne. Disse kjemper tappert for en stund, men så bryter panikken ut. Den starter blant lederne av avdelingene og de prøver å flykte mens de jages av stridsvogner. Lite eller ingenting blir gjort i de første timene av ledelsen i tyskernes 6. arme. Det er først når dagen er omme at enkelte avdelinger for beskjed om å avbryte kampene i Stalingrad for å beskytte egne flanker og rygg.

20/11/1942

Nå angripes rumenerne syd for Stalingrad. Igjen klarer de sovjetiske styrkene i løpet av noen få timer å bryte igjennom den rumenske fronten og fortsetter frammarsjen nærmest uhindret. Nå begynner aksemaktene for alvor å savne hester, drivstoff og trekkvogner, mange kanoner og forsyninger blir derfor etterlatt eller ødelagt under omgrupperingene.

21/11/1942

Betydningen av hva som har skjedd har fortsatt ikke sunket inn hos den tyske ledelsen, men etter som timene går denne dagen blir det etter hvert klart for dem hva som er i ferd med å skje. Hitler beordrer Manstein til å danne en ny armegruppe Don. Tyskerne i Stalingrad blir beordret til å ikke forsøke å bryte ut.

22/11/1942

Sovjetiske styrker erobrer broen over Don ved Kalach uskadd ved å benytte erobrede tyske stridsvogner og halvbelte vogner. Tyskerne er derved omringet. Dermed er det tredje store frontavsnittet snudd til alliert fordel. Fra nå av vil aksemaktene være på retrett på alle store frontavsnitt, bare avbrutt av forsøk på å snu retrettene.

23/11/1942

Tyskere og rumenere fortsetter retretten fra flankene inn mot Stalingrad. Verksteder blir ødelagt, forsyninger brent, tyngre utstyr, vogner uten drivstoff og sårede blir etterlatt. Göring, lederen for det tyske flyvåpenet, sammenkaller sine ledere for å fortelle dem at de må transportere 500 tonn daglig til Stalingrad. De, som er omringet, har sagt at de trenger 700 tonn. Lederne i flyvåpenet tror at de maksimalt kan klare 350 tonn, hvis de er heldige med været og ikke møter motstand i lufta. Store tyske luftstyrker fra fjern og nær, bl.a. fra Norge, overføres til denne fronten. Dette går utover overvåkningen med fly til havs, ved at disse langdistanse flyene nå blir brukt til å transportere forsyninger til Stalingrad. De primitive forholdene ved Stalingrad er disse store flyene ikke laget for og mange ødelegges av denne grunn under landingen. Gradvis begynner de tyske jagerflyene og miste overtaket i luften over Stalingrad. Dette skyldes at Sovjet Unionen sender flere og bedre fly til denne fronten og at de tyske jagerflyene får en lengre reise til fronten, siden det blir besluttet å ikke ha de stasjonert på flyplassene ved Stalingrad, dette pga. deres store forbruk av drivstoff.

26/11/1942

Ingen tyske styrker er igjen på nordsiden av Don om kvelden. For å bryte ut trenger tyskerne ammunisjon, drivstoff og om lag seks dager til forberedelsene, de regner med, at hvis de klarer å bryte igjennom, må de forlate ti tusen sårede og mesteparten av det tyngre utstyret. De får igjen ordre om å bli. De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad har fortsatt store problemer med å få forsyninger og evakuere de sårede. Bare enkelte båter klarer å bryte seg råker i isen og nå vestbredden. De båtene som blir låst fast av isen er hjelpeløse ovenfor tysk artilleri når dagen gryr.

6/12/1942

De tyske rasjonene i Stalingrad blir redusert med 30 til 50 %. De sovjetiske divisjonene i ringen rundt Stalingrad blir brakt opp til full styrke og manglene i utrustningen blir rettet opp etter hvert som ringen forsterkes. Man er redd for at tyskerne vil bryte ut. De tyske transportflyene klarer ikke å bringe inn mer enn 350 tonn pr. uke til Stalingrad. Det er lite eller intet igjen av for til hestene, de fleste av dyrene blir derfor mat. Tyskerne ved Stalingrad er fortsatt garantien for at de tyske styrkene nede i Kaukasus ikke blir avskåret og omringet.

12/12/1942

Tyskerne under ledelse av Manstein begynner angrepet fra utsiden av den sovjetiske ringen og har som mål å bryte beleiringen. De tyske soldatene inne i Stalingrad gjør ingen forsøk på å kjempe seg ut. Dette skyldes Hitlers ordre og det faktum at de har lite eller intet av de ressursene i form av trekkdyr, lastebiler og bensin, som trengs for å forflytte stridsvogner, forsyninger og artilleri. I tillegg er soldatene sterkt fysisk svekket av langvarig underernæring. En undernæring som faktisk startet før de ble omringet, fordi man ønsket å legge opp lagre. Tyskerne inne i ringen har under sytti stridsvogner igjen, lite ammunisjon og soldatene er for svake til å kunne marsjere i dyp snø for å støtte et angrep. Brorparten av hestene er spist.

16/12/1942

Sovjetiske styrker angriper de italienske styrkene nord for Mannsteins forsøk på å trenge igjennom den sovjetiske fronten. Om kvelden fryser endelig Volga ved Stalingrad og i løpet av kort tid er isen solid nok for kjøretøyer. Dermed er den sovjetiske forsyningssituasjonen kraftig forbedret inne i Stalingrad.

19/12/1942

Mannsteins tropper er nå 70 kilometer fra fronten rundt Stalingrad, men aksemakt styrkene i Stalingrad har fortsatt ikke fått ordre om å bryte ut. Dette er den dagen hvor de tyske flyene klarer å fly inn den største lasten til Stalingrad, 289 tonn. Eller under halvparten av behovet pr. dag.

23/12/1942

Sovjetiske panserstyrker, som har trengt igjennom de italienske forsvarslinjene i nord-vest, når fram til det tyske flyvåpenets hovedbase for forsyninger til Stalingrad. 72 fly blir ødelagt og basen ødelegges. Det er snart Jul, men i Stalingrad begynner de tyske soldatene i stigende grad å dø av underernæring. De russere, som fortsatt er fanger hos tyskerne ved Stalingrad, får ingen mat overhodet. Enkelte av de tyr til kannibalisme, de andre dør.

1/01/1943

Tyskerne nede i sør har ennå ikke begynt å trekke seg ut og står fortsatt i fare for å bli den neste tyske styrken som blir omringet. Angrepet fra Mannsteins tropper og tyskerne ved Stalingrad har så langt hatt en militær hensikt, de har muliggjort at den tyske retretten fra Rostov og Kaukasus går sin gang uten alvorlige hindringer. Noe lakonisk omtaler de tyske soldatene denne delen av offensiven i 1942, som «Rostov rundturen».

8/01/1943

Sovjet ber tyskerne ved Stalingrad om å overgi seg.

10/01/1943

De sovjetiske styrkene begynner et nytt angrep mot Stalingrad.

16/01/1943

Pitomik flyplass ved Stalingrad gjenerobres av sovjetiske styrker, Gumrak, en annen flyplass, kommer under sovjetisk artilleriild.

23/01/1943

Tyskerne har ingen brukbar flyplass igjen. Alle forsyninger blir nå sluppet ned i fallskjerm. Til tross for protester fra tyskerne på bakken fortsetter Luftwaffe å bruke hvite skjermer og ikke røde. Hvite skjermer gjør det vanskeligere å finne slippene i snøen.

26/01/1943

De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad kommer i kontakt med de sovjetiske styrkene som har omringet tyskerne.

31/01/1943

Den sørlige gruppen av tyske styrker kapitulerer.

1/02/1943

De tyske styrkene ved Kaukasus har gjennomført en vellykket tilbaketrekning og holder fortsatt Rostov og en stor lomme på østsiden av Kerch stredet.

2/02/1943

Kampene ved Stalingrad er over. Litt under hundre tusen av aksemaktenes styrker går i fangenskap, de fleste av dem dør i fangenskap. Tysklands sterkeste arme er borte. Av de om lag 3.000 russerne, som ble holdt til fange av tyskerne i Stalingrad, har bare 50 blitt befridde i live. Resten døde av sult eller ble drept av tyskere eller medfanger for å bli spist. De fleste av de befridde er gale og de fleste dør umiddelbart etter å ha blitt befridde.