Stalingrad
En kort oppsumering av slaget og de strategiene som ble valgt
Foratter: Per Oscar Brandvoll
Publisert: 06.03.2021
STALINGRAD.
Kalender.
21/06/1941 | Tyskland angriper Sovjet Unionen. Mer enn fire millioner soldater fra aksemaktene deltar i angrepet. |
14/10/1941 | Tyske styrker når Borodino utenfor Moskva. |
5/12/1941 | Sovjet starter sitt motangrep ved Moskva. Tyske tropper er tvunget til å trekke seg tilbake. |
7/12/1941 | Japan angriper USA. |
11/12/1941 | Tyskland erklærer krig mot USA |
7/06/1942 | Slaget om Midway i Stillehavet er avsluttet med japanske tap av 4 hangarskip mot et amerikansk. Dermed er det første store frontavsnittet snudd til alliert fordel. |
28/06/1942 | Tyskland starter sitt angrep mot Kaukasus og mot Stalingrad. Denne gangen tillater Stalin at hans tropper trekker seg tilbake. Dermed er det ingen større omringninger som finner sted. Angrepsretningen er vellykket strategisk, for Sovjet Unionen venter et nytt angrep mot Moskva og har samlet sine reserver på dette frontavsnittet. |
3/07/1942 | Hitler deler sine styrker i en nordlig styrke, 6. Arme, og en sørlig styrke. Den nordlige skal i første omgang nedkjempe de sovjetiske styrkene ved Voronesj, deretter fortsette mot Stalingrad for å sikre flanken til den særlige styrken. Den sørlige fortsetter angrepet mot Rostov og oljekildene. |
24/07/1942 | Rostov er erobret. Det er nå ikke lengre nok for 6. Arme å omringe Stalingrad, ødelegge våpenfabrikkene i byen og blokkere Volga, men nå skal byen erobres. Hitler mener med denne ordren at fienden er på sammenbruddets rand. |
21/08/1942 | De første tyske troppene krysser Don på vei mot Stalingrad. Dagen etter har de den første pongtongbroen på plass. De tyske styrkene har hele tiden problemer med forsyningene pga. dårlige veier og ødelagt jernbane. Mye av forsyningene blir derfor fløyet inn. |
23/08/1942 | Dagen innledes med et voldsomt tysk flyangrep på Stalingrad. Store deler av byen brenner og dette er starten på å gjøre byen uframkommelig for stridsvogner. Dessverre har evakuering av sivile ikke blitt prioritert av kommunistene. 40 000 sivile blir drept i løpet av den kommende uken. De første tyske avdelingene når Volga. Dermed er en viktig sovjetisk ferdselsåre avsperret. |
12/09/1942 | Stalin plukker ut lederne for motangrepet og planleggingen begynner. |
27/09/1942 | Tyske styrker angriper industriområdet nord i byen. De håper og tror at dette er det siste angrepet og at de nå vil nedkjempe de sovjetiske styrkene. Men de oppnår verken å befeste høyde 102 eller å komme fram til Volga på noen nye steder. Den sovjetiske taktikken med å være så nær tyskerne som mulig for å forhindre bombeangrep, virker etter hensikten. Stadige sovjetiske angrep med fly og bakkestyrker om natten tar fra tyskerne nattesøvnen. På dette tidspunktet består nesten 25% av de tyske styrkene av sovjetiske borgere, som har valgt å slutte seg til fienden enten fordi de sulter og vil holde seg i live eller fordi de er antikommunister. Størsteparten av de sovjetiske fangene døde i tysk fangenskap som en følge av mishandlingen. Spesielt blant kosakkene er det mange antikommunister. Stalingrad har nå fått en politisk betydning i tillegg til den militære og industrielle. Hitler kan ikke la denne byen skli ut av hans hender uten å tape ansikt både internt og eksternt. Av denne grunnen fortsetter de meningsløse tyske angrepene både dag og natt. Tyskerne bruker stridsvogner i disse angrepene og mange av de skades eller ødelegges. Etter angrepet på Warszawa har tyske doktrine vært at stridsvogner ikke skal bli brukt i byer som har vært bombardert og ikke i byer om natten. |
28/09/1942 | Den sydlige delen av Stalingrad er tatt av tyskerne. |
14/10/1942 | Tyskerne starter et nytt stort angrep, igjen mot fabrikkene. Til stor uro for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad får de beskjed om å spare på ammunisjonen. De aner derfor at et motangrep er på gang. Hitler beordrer at verksteder og transport materiell blir sendt bakover for å redusere belastningen på den ene tysk kontrollerte jernbanelinjen til Stalingrad. Med på reisen er 150.000 hester. Dette er fornuftig løsning på de store mengder, som hestene krever i form av for, nå som vinteren står for døren, og er derfor fornuftig så lenge det er liten bevegelse av tropper og materiell, men oppstår det en krise eller en mulighet for rask framrykning, som betinger rask og effektiv transport av menn, forsyninger og artilleri, vil dette være ødeleggende for hærens effektivitet. Den tyske hæren bruker hester og jernbane til mesteparten av transporten, lastebilene er få. Det er mer urovekkende for øyeblikket, at antall syke tyske soldater stiger raskt. |
15/10/1942 | De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad er delt i to. |
17/10/1942 | Sovjet begynner å evakuere alle sivile som er nærmere fronten, hvor motangrepene skal starte, enn 25 kilometer. Dette for å kunne maskere egne styrker bedre og forhindre spionasje. Hovedkvarteret for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad er tvunget til å flytte for en siste gang. Det nye hovedkvarteret ligger mindre enn en kilometer fra frontlinjen. |
30/10/1942 | Det blir roligere på frontene inne i Stalingrad, begge sider har brukt opp alle sine reservestyrker. |
4/11/1942 | Tyskerne tvinges til retrett ved El Alamein. Dermed er det andre store frontavsnittet snudd til alliert fordel. Første var Stillehavet, sommeren 1942 etter slaget ved Midway. |
7/11/1942 | Stalin proklamerer at det vil bli en feiring i vår gate også. Ingen skjønner hva han mener, langt mindre hvor gleden vil oppstå, men både sovjetere og tyskere vet at det er om vinteren de sovjetiske styrkene har flest fordeler. Da har de tyske flyene store problemer med sikten og de sovjetiske soldatene og utstyret deres takler kulda bedre enn tyskernes tilsvarende. |
8/11/1942 | Vest-allierte styrker går i land i fransk Nord-Afrika. De allierte angriper fra både vest og øst i Afrika, dette medfører at tyskerne må overføre styrker ditt. De tyske styrkene forsynes i stor grad fra luften, siden britenes marine er så sterk i Middelhavet. Denne luftbroen er en stor belastning på Luftwaffes ressurser og mange fly går tapt. |
11/11/1942 | Tyskerne starter sitt siste storangrep mot Stalingrad. Tidspunktet er godt valgt, de sovjetiske styrkene inne i byen er nå praktisk talt isolert fra østsiden av Volga, siden store isflak hele tiden driver ned elva med strømmen og forhindrer båttrafikken. Kommunistenes forsyninger og evakuering av sårede må vente til elva fryser fullstendig. Noen steder ender fronten med å være bare 75 meter fra elvebredden, men kommunistene klarer fortsatt å klore seg fast. De sovjetiske forberedelsene til motangrepet har kommet langt. Tyskere og rumenere aner at noe er i ferd med å skje, men undervurderer omfanget, både fordi motstanderne er gode til å skjule styrkene, klarer å få tyskerne til å tro at det hele er forsvars forberedelser og fordi ingen tror at Sovjet har klart å få fram så store styrker og et så stort antall med stridsvogner. Dessuten er de fleste ikke i stand til å tro at Sovjet vil kunne klare å gjennomføre noe så dristig. De tyske lederne trekker derfor ikke ut sine styrker fra Stalingrad for å klargjøre de for et nytt slag på en ny front. De har også lite å sende av reelle forsterkninger til sine rumenske allierte på de nordlige og sørlige flankene. Disse mangler i første rekke antitank kanoner og en god ledelse. De sovjetiske forsvarerne deles for andre gang. Men forsvarerne føler at tyskerne nå har brukt opp sine siste krefter samt at det nå er snart full vinter og det er da de sovjetiske styrkene pleier å gå til angrep. Også Luftwaffes styrke virker sterkt svekket, siden antall tokt pr. dag fra deres side er mer enn halvert. |
13/11/1942 | Zhukov og Vasilevsky, de to lederne for angrepet, har sitt siste møte med Stalin i Moskva før angrepet. |
18/11/1942 | Ledelsen for de sovjetiske styrkene inne i Stalingrad får vite om offensiven gjennom telefonen. |
19/11/1942 | Sovjet starter angrepet i nord ved å bryte igjennom fronten, som holdes av rumenerne. Disse kjemper tappert for en stund, men så bryter panikken ut. Den starter blant lederne av avdelingene og de prøver å flykte mens de jages av stridsvogner. Lite eller ingenting blir gjort i de første timene av ledelsen i tyskernes 6. arme. Det er først når dagen er omme at enkelte avdelinger for beskjed om å avbryte kampene i Stalingrad for å beskytte egne flanker og rygg. |
20/11/1942 | Nå angripes rumenerne syd for Stalingrad. Igjen klarer de sovjetiske styrkene i løpet av noen få timer å bryte igjennom den rumenske fronten og fortsetter frammarsjen nærmest uhindret. Nå begynner aksemaktene for alvor å savne hester, drivstoff og trekkvogner, mange kanoner og forsyninger blir derfor etterlatt eller ødelagt under omgrupperingene. |
21/11/1942 | Betydningen av hva som har skjedd har fortsatt ikke sunket inn hos den tyske ledelsen, men etter som timene går denne dagen blir det etter hvert klart for dem hva som er i ferd med å skje. Hitler beordrer Manstein til å danne en ny armegruppe Don. Tyskerne i Stalingrad blir beordret til å ikke forsøke å bryte ut. |
22/11/1942 | Sovjetiske styrker erobrer broen over Don ved Kalach uskadd ved å benytte erobrede tyske stridsvogner og halvbelte vogner. Tyskerne er derved omringet. Dermed er det tredje store frontavsnittet snudd til alliert fordel. Fra nå av vil aksemaktene være på retrett på alle store frontavsnitt, bare avbrutt av forsøk på å snu retrettene. |
23/11/1942 | Tyskere og rumenere fortsetter retretten fra flankene inn mot Stalingrad. Verksteder blir ødelagt, forsyninger brent, tyngre utstyr, vogner uten drivstoff og sårede blir etterlatt. Göring, lederen for det tyske flyvåpenet, sammenkaller sine ledere for å fortelle dem at de må transportere 500 tonn daglig til Stalingrad. De, som er omringet, har sagt at de trenger 700 tonn. Lederne i flyvåpenet tror at de maksimalt kan klare 350 tonn, hvis de er heldige med været og ikke møter motstand i lufta. Store tyske luftstyrker fra fjern og nær, bl.a. fra Norge, overføres til denne fronten. Dette går utover overvåkningen med fly til havs, ved at disse langdistanse flyene nå blir brukt til å transportere forsyninger til Stalingrad. De primitive forholdene ved Stalingrad er disse store flyene ikke laget for og mange ødelegges av denne grunn under landingen. Gradvis begynner de tyske jagerflyene og miste overtaket i luften over Stalingrad. Dette skyldes at Sovjet Unionen sender flere og bedre fly til denne fronten og at de tyske jagerflyene får en lengre reise til fronten, siden det blir besluttet å ikke ha de stasjonert på flyplassene ved Stalingrad, dette pga. deres store forbruk av drivstoff. |
26/11/1942 | Ingen tyske styrker er igjen på nordsiden av Don om kvelden. For å bryte ut trenger tyskerne ammunisjon, drivstoff og om lag seks dager til forberedelsene, de regner med, at hvis de klarer å bryte igjennom, må de forlate ti tusen sårede og mesteparten av det tyngre utstyret. De får igjen ordre om å bli. De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad har fortsatt store problemer med å få forsyninger og evakuere de sårede. Bare enkelte båter klarer å bryte seg råker i isen og nå vestbredden. De båtene som blir låst fast av isen er hjelpeløse ovenfor tysk artilleri når dagen gryr. |
6/12/1942 | De tyske rasjonene i Stalingrad blir redusert med 30 til 50 %. De sovjetiske divisjonene i ringen rundt Stalingrad blir brakt opp til full styrke og manglene i utrustningen blir rettet opp etter hvert som ringen forsterkes. Man er redd for at tyskerne vil bryte ut. De tyske transportflyene klarer ikke å bringe inn mer enn 350 tonn pr. uke til Stalingrad. Det er lite eller intet igjen av for til hestene, de fleste av dyrene blir derfor mat. Tyskerne ved Stalingrad er fortsatt garantien for at de tyske styrkene nede i Kaukasus ikke blir avskåret og omringet. |
12/12/1942 | Tyskerne under ledelse av Manstein begynner angrepet fra utsiden av den sovjetiske ringen og har som mål å bryte beleiringen. De tyske soldatene inne i Stalingrad gjør ingen forsøk på å kjempe seg ut. Dette skyldes Hitlers ordre og det faktum at de har lite eller intet av de ressursene i form av trekkdyr, lastebiler og bensin, som trengs for å forflytte stridsvogner, forsyninger og artilleri. I tillegg er soldatene sterkt fysisk svekket av langvarig underernæring. En undernæring som faktisk startet før de ble omringet, fordi man ønsket å legge opp lagre. Tyskerne inne i ringen har under sytti stridsvogner igjen, lite ammunisjon og soldatene er for svake til å kunne marsjere i dyp snø for å støtte et angrep. Brorparten av hestene er spist. |
16/12/1942 | Sovjetiske styrker angriper de italienske styrkene nord for Mannsteins forsøk på å trenge igjennom den sovjetiske fronten. Om kvelden fryser endelig Volga ved Stalingrad og i løpet av kort tid er isen solid nok for kjøretøyer. Dermed er den sovjetiske forsyningssituasjonen kraftig forbedret inne i Stalingrad. |
19/12/1942 | Mannsteins tropper er nå 70 kilometer fra fronten rundt Stalingrad, men aksemakt styrkene i Stalingrad har fortsatt ikke fått ordre om å bryte ut. Dette er den dagen hvor de tyske flyene klarer å fly inn den største lasten til Stalingrad, 289 tonn. Eller under halvparten av behovet pr. dag. |
23/12/1942 | Sovjetiske panserstyrker, som har trengt igjennom de italienske forsvarslinjene i nord-vest, når fram til det tyske flyvåpenets hovedbase for forsyninger til Stalingrad. 72 fly blir ødelagt og basen ødelegges. Det er snart Jul, men i Stalingrad begynner de tyske soldatene i stigende grad å dø av underernæring. De russere, som fortsatt er fanger hos tyskerne ved Stalingrad, får ingen mat overhodet. Enkelte av de tyr til kannibalisme, de andre dør. |
1/01/1943 | Tyskerne nede i sør har ennå ikke begynt å trekke seg ut og står fortsatt i fare for å bli den neste tyske styrken som blir omringet. Angrepet fra Mannsteins tropper og tyskerne ved Stalingrad har så langt hatt en militær hensikt, de har muliggjort at den tyske retretten fra Rostov og Kaukasus går sin gang uten alvorlige hindringer. Noe lakonisk omtaler de tyske soldatene denne delen av offensiven i 1942, som «Rostov rundturen». |
8/01/1943 | Sovjet ber tyskerne ved Stalingrad om å overgi seg. |
10/01/1943 | De sovjetiske styrkene begynner et nytt angrep mot Stalingrad. |
16/01/1943 | Pitomik flyplass ved Stalingrad gjenerobres av sovjetiske styrker, Gumrak, en annen flyplass, kommer under sovjetisk artilleriild. |
23/01/1943 | Tyskerne har ingen brukbar flyplass igjen. Alle forsyninger blir nå sluppet ned i fallskjerm. Til tross for protester fra tyskerne på bakken fortsetter Luftwaffe å bruke hvite skjermer og ikke røde. Hvite skjermer gjør det vanskeligere å finne slippene i snøen. |
26/01/1943 | De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad kommer i kontakt med de sovjetiske styrkene som har omringet tyskerne. |
31/01/1943 | Den sørlige gruppen av tyske styrker kapitulerer. |
1/02/1943 | De tyske styrkene ved Kaukasus har gjennomført en vellykket tilbaketrekning og holder fortsatt Rostov og en stor lomme på østsiden av Kerch stredet. |
2/02/1943 | Kampene ved Stalingrad er over. Litt under hundre tusen av aksemaktenes styrker går i fangenskap, de fleste av dem dør i fangenskap. Tysklands sterkeste arme er borte. Av de om lag 3.000 russerne, som ble holdt til fange av tyskerne i Stalingrad, har bare 50 blitt befridde i live. Resten døde av sult eller ble drept av tyskere eller medfanger for å bli spist. De fleste av de befridde er gale og de fleste dør umiddelbart etter å ha blitt befridde. |
Så i to måneder forberedte kommunistene seg på at fellen skulle klappe igjen over aksemaktene rundt Stalingrad. Til tross for gjentatte tyske forsøk på å erobre byen holdt russerne hodet kaldt og klarte å trekke større og større aksemaktstyrker inn til byen.
Hvorfor klarte ikke tyskerne å ta Stalingrad? Det bør heller være et spørsmål om hvorfor de rykket inn i byen. De tyske styrkene var overlegne i mobil krigføring takket være bedre trening, men en stillingskrig inne i en by ga de sovjetiske styrkene flere fordeler. I tillegg la de om sin kamptaktikk slik at den passet bedre til situasjonen ved å inndele styrkene etter oppgavene og holde seg så nær til tyskerne som mulig slik at bombing og artilleribeskytning ikke traff dem. Så hvorfor forsøkte tyskerne å ta byen, hvorfor ikke bare utsette byen, befolkning, soldater og fabrikkene for sult, bombeangrep og artilleri, som de gjorde det mot Leningrad? Helt siden angrepet på Warszawa i 1939 har den tyske taktikken vært å ikke bruke stridsvogner ved strid i byer, spesielt ikke hvis byen har fått omfattende skader. Senere gjentar de denne feilen ved Kursk ved å angripe sterke befestninger og derved gi avkall på den mobile krigføringen, som de behersket langt bedre enn kommunistene.
Så tyskerne valgte feil strategi og de klarte heller ikke den taktiske oppgaven med å sette sammen en god blanding av styrkene for strid i tettbygde strøk eller for de oppgavene som de var tildelt. Dette var det sovjetstyrkene som klarte best.
Tapet av Stalingrad var svært alvorlig for tysk moral, nå begynte frykten for omringning for alvor å plage soldatene. For kommunistene og motstandsbevegelsene i alle land var Stalingrad en kraftig oppmuntring og en kilde til økt rekruttering.
Det er to spørsmål som gjenstår:
- Når kunne styrkene trekke seg ut uten at styrkene i sør ville bli omringet?
- I hvilken grad ville da Stalingrad styrkene være i stand til å kjempe mobile slag og derved komme i kontakt med unnsetningstyrkene?
På denne måten kunne man risikere at begge styrker gikk tapt. Den opprinnelige sovjetiske planen var slik at styrkene ved Stalingrad skulle fortsette sørover etter å ha nedkjempet styrkene rundt Stalingrad, men styrkene ved Stalingrad ga ikke opp og derfor våget kommunistene ikke å gå sørover.
Det vi kan si er at styrkene i sør klarte å komme seg noenlunde helskinnet ut av den faren de sto i på bekostning av styrkene ved Stalingrad.
Styrkene som deltok.
Aksemaktenes og sovjetiske enheter som deltok i slaget ved Stalingrad. Enkelte av enhetene var ikke komplette, men for å bedømme styrkene og tapene må man huske at divisjonene ble redusert, for så å bli tilført nye mannskaper hele tiden. Styrkene ble også redusert på utstyrssiden ved at de enheter som ikke var i bruk ble sendt vekk eller de var redusert siden de ikke hadde fått med seg alt utstyret til Stalingrad. Spesielt de rumenske enhetene manglet panservernkanoner og deler av styrkene. I tillegg til de avdelingene som er nevnt under deltok det også mange spesial avdelinger på begge sider. Jeg har bare listet opp de divisjonene som jeg har funnet deltok, da er det verdt å huske at sovjetiske stridsvognavdelinger på dette tidspunktet var oppsatt i brigader og ikke divisjoner, så for disse gir oppstillingen et feilaktig inntrykk. De sovjetiske styrkene inne i Stalingrad var i stor grad uten artilleri, dette ble i hovedsak plassert på østsiden av Volga. Unntaket var rakettbatterier, såkalte stalinorgler. Så de sovjetiske forsterkningene, som kom til Stalingrad, var stort sett bare infanteri og forskjellige spesialister oppsatt med lette våpen.
AL- Alpine divisjon, AD – Artilleri divisjon, FD-Flak divisjon (luftverns divisjon), GD – Gardedivisjon (infanteri divisjon), ID – Infanteri divisjon, JD – Jegerdivisjon (lett infanteri divisjon), KD – Kavaleridivisjon, PD – Panserdivisjon, MD – Motorisert divisjon, ND – NKVD divisjon (lett infanteri/politi divisjon), RD – Rifle divisjon (infanteri divisjon).
*-Styrker som ble brukt i forsøket på å bryte beleiringen.
Tyske/Østeriske | Rumenske | Italienske | Sovjetiske |
1 RD | |||
4 GD | |||
3 MD | 1 PD | 2 ID | 10 ND |
6 PD* | ? KD* | 3 ID | 13 GD |
2 AL | 14 GD | ||
3 AL | 15 GD | ||
3 KD | 23 RD | ||
4 AL | 24 RD | ||
5 ID | 27 GD | ||
29 RD | |||
9 MD | 34 GD | ||
9 FD | 1 KD | 52 MD | 35 GD |
156 ID | 36 GD | ||
14 PD | 1 ID | 37 GD | |
16 PD | ? KD* | 38 RD | |
17 PD* | 5 ID | 39 GD | |
40 GD | |||
22 PD | 6 ID | 45 RD | |
47 GD | |||
49 RD | |||
50 GD | |||
63 RD | |||
64 RD | |||
76 RD | |||
23 PD* | 7 ID | 81 KD | |
84 RD | |||
91 RD | |||
7 KD | 93 RD | ||
24 PD | 9 ID | 95 RD | |
29 MD | 11 ID | 96 RD | |
99 RD | |||
44 ID | 13 ID | 112 RD | |
116 RD | |||
119 RD | |||
120 RD | |||
60 MD | 126 RD | ||
62 ID | 14 ID | 138 RD | |
71 ID | 15 ID | 149 AD | |
18 ID | 153 RD | ||
76 ID | 20 ID | 157 RD | |
159 RD | |||
79 ID | 168 RD | ||
169 RD | |||
94 ID | 173 RD | ||
100 JD | 193 RD | ||
113 ID | 196 RD | ||
197 RD | |||
203 RD | |||
161 ID | 204 RD | ||
294 ID | 221 RD | ||
226 RD | |||
233 RD | |||
295 ID | 244 RD | ||
297 ID | 248 RD | ||
252 RD | |||
258 RD | |||
260 RD | |||
266 RD | |||
273 RD | |||
277 RD | |||
278 RD | |||
284 RD | |||
299 RD | |||
302 RD | |||
304 RD | |||
305 ID | 308 RD | ||
321 RD | |||
371 ID | 330 RD | ||
376 ID | 333 RD | ||
384 ID | 343 RD | ||
389 ID | 346 RD | ||
414 AD | |||
422 RD | |||
+spes. enheter. | +spes. enheter, + tank brig. |
Sovjetiske, italienske og rumenske divisjoner var generelt mindre enn de tyske, men de sovjetiske var bedre utrustet med kjøretøy enn de tyske. Sovjetiske stridsvognavdelinger var utelukkende oppsatt i brigader og ikke i divisjoner som de tyske. To til tre sovjetiske stridsvogns brigader vil derfor på papiret være likt med en tysk stridsvogns divisjon. De fleste, som har skrevet noe om slaget, mener at de to sidene var omtrent identiske i antall soldater, men at kommunistene hadde flere stridsvogner og at aksemaktene hadde flere fly.
ETTER SLAGET.
Etter at Stalingrad var befridd og mens kampene varte hadde byen oppnådd en helte status, som delvis har vart til våre dager. Det medførte at mange dro til byen frivillig for å delta i gjenoppbyggingen og at mat og utstyr ble sendt ditt fra hele Sovjetunionen. Gjenoppbygging av industrien var selvsagt den delen som ble prioritert og mange måtte bo i telt. Det var miner og ueksploderte bomber eller granater overalt og gjenoppbyggingen av industrien og infrastrukturen var langt fra enkel. 15.mai virket telefonnettet og allerede 12.juni 1943 var de første reparert stridsvognene ferdige fra traktorfabrikken etter at fem tusen billass med skrot var fjernet fra tomten.
Mange av de etterlatte tyske Panzer III stridsvognene og Stug III ble ombygd til selvdrevne kanoner av russerne ved at deres egne 76,2 mm kanoner ble plassert i skroget.
Sovjet var nå bedre i stand til å gå til motangrep mot tyskerne, både fordi de nå produserte flere stridsvogner og kanoner enn tyskerne, hadde fått bedre fly og fordi de gradvis ble mer mobile takket være amerikanske kjøretøy og stridsrasjoner. 13.juli 43 slo den siste store tyske offensiven mot Kursk feil, fra da av var det de allierte som på alle fronter hadde store framrykninger. Ingen av aksemaktenes gjentatte forsøk på å snu krigen lyktes etter dette.