Stridende har brukt rimelige framkomstmidler uten pansring til strid i alle større konflikter de siste hundre årene, tar vi med hesten blir det i flere tusen år. Det er spesielt til rekognosering og til raid at disse er meget godt egnet. De lager lite støy og har stor hastighet. I slike settinger blir konfliktene korte, ildvolumet og overraskelsen stor, gjerne for begge parter. Så ofte er det den som treffer først, som kommer vinnende ut av sammenstøtet, derfor er lite støy og lav profil viktig. Stor hastighet er selvsagt avgjørende, enten dette gjelder fullstendig nedkjempelse av fienden eller for å komme seg unna i en fei.

Tyskland hadde et utall med forskjellige selvdrevne kanoner under andre verdenskrig. Det var nær sagt ikke det kjøretøyet de ikke monterte en kanon på. Dette skyldes at den tyske industrien ikke klarte å holde tritt med de kravene til våpenleveranser, som den tyske hæren kom med.

Tyske vogner var gjennomtenkte fra produksjonen startet tidlig på trettitallet og konstruksjonene var basert på to hovedpilarer, tankene til Heinz Guderian og erfaringene høstet gjennom egne øvelser samt de forsøk og øvelser som ble gjennomført i Sovjet Unionen i tiden 1928 til 1933. I disse årene hadde de to landene et industrielt, teknisk og militært samarbeide til Hitlers overtagelse av makten førte til at dette ble avsluttet.

Dette er en vogntype, som er lite omtalt i beskrivelsene av andre verdenskrig og sjelden fotografert, man kan nesten si fortiet. Men med den korte levetiden som beltene på stridsvognene hadde og mangelen på andre fremkomstmidler, som båt og jernbane, mange steder samt den stadig økende tyngden på artilleriet og stridsvognene, må de jo ha vært hyppig brukt. Hvilket antall produsert enheter også tilsier.

- Verdens beste stridsvogn. Skal vi forstå hvorfor denne vognen ble et ikon og hvordan den endret oppfatningen om hvordan en stridsvogn skulle konstrueres, må vi vurdere den ut fra samtidens vogner og førtitallets tekniske forutsetninger. I tillegg må vi ha en klar oppfatning av hva som er viktig på en stridsvogn, hvilke slagmarker denne skulle kjempe på samt i hva slags terreng og klima disse slagmarker ville befinne seg i.

Skal vi forstå hvorfor denne vognen ble et ikon og hvordan den endret oppfatningen om hvordan en stridsvogn skulle konstrueres, må vi vurdere den ut fra samtidens vogner og førtitallets tekniske forutsetninger. I tillegg må vi ha en klar oppfatning av hva som er viktig på en stridsvogn, hvilke slagmarker denne skulle kjempe på samt i hva slags terreng og klima disse slagmarker ville befinne seg i.

Det er vanskelig å finne noen troverdige statistikker over stridsvogn tap under den andre verdenskrigen. Jeg hadde derfor i lang tid fokusert meg på de britiske tapene. Disse virket å være både troverdige og nøyaktige, men så fant jeg andre kilder og dermed var også disse tallene lite verdt. Jeg tar de like fullt med her, siden de er såkalt offisielle, men ganske nøkternt tror jeg at man kan gange tallene med to eller tre.

Sovjet hadde i motsetning til Tyskland ikke mange forskjellige typer av selvdrevne kanoner under andre verdenskrig. Det skyldes først og fremst at de ønsket å begrense det logistiske mangfoldet. Så også her ble utstyr som var kjent og velprøvd brukt på nytt i andre former. Kostnadene og tiden til uttesting samt trening ble selvfølgelig også redusert på denne måten.

Når krigen startet, hadde USA få stridsvogner og liten industriell erfaring med å lage de. I tillegg var den taktikken som lå bak de amerikanske spesifikasjonene, dårlig og preget av feiloppfatninger rundt hvordan stridsvogner kunne og burde brukes i strid. Feilene i taktikk ble delvis beholdt langt ute i den andre verdenskrigen, det viktigste punktet var kanskje det at egne stridsvogner ikke skulle bekjempe fiendtlige stridsvogner, for det var artilleriets oppgave.

Debatt er bra og denne artikkelen er ment å promotere dette. Spesielt i Norge er det liten interesse for emnet, hvilket det etter min mening bør være. For generelt er selvdrevne kanoner mer effektive enn stridsvogner, men her til lands bruker vi ikke selvdrevne kanoner. Har et kjøretøy en kanon, skal kanonen være plassert i et tårn. Dette til tross for at Norge er meget velegnet for bruk av selvdrevne kanoner, siden mulige framrykkingsakser for panser er smale de fleste steder i landet.